Hva er GHG-protokollen?

Greenhouse Gas Protocol, kjent som GHG–protokollen eller GHG-protocol er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp i et klimaregnskap. Den blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder og for å kunne rapportere klimafotavtrykket på en sammenlignbar måte, og er grunnlaget for klimaregnskap i andre standarder og rammeverk for bærekraftsrapportering.

GHG-protokollen er 20 års samarbeid mellom:

• World Resources Institute (WRI)
• World Business Council for Sustainable Development (WBCSD)

Rammeverket har vært en en tydelig standard ved å tilby klare retningslinjer metodikk for måling og rapportering av klimagassutslipp.

Scope 1 omfatter direkte utslipp, der virksomheten selv eier eller kontrollerer utstyret. Dette gjelder f.eks. utslipp fra forbrenning av drivstoff i bedriftens kjøretøy, utslipp fra industrielle prosesser, eller forbrenning av fossilbasert gass for oppvarming av bygg. Les mer om Scope 1 her.

Scope 2 er indirekte utslipp fra kjøpt energi. Utslippene kommer fra fire kategorier: elektrisitet, fjernvarme, fjernkjøling og damp. Klimapåvirkningen her skal beregnes på to måter: Lokasjonsbasert og markedsbasert metode. Les mer om det her.

Scope 3, andre indirekte utslipp, er frivillig å inkludere, men inneholder ofte de største klimagassutslippene. Kategoriene i Scope 3 deles inn i to deler. Oppstrømsutslipp omfatter produksjon og behandling av varer og tjenester som virksomheten kjøper fra andre, for eksempel flyreiser og transporttjenester. Nedstrømsutslipp omhandler klimapåvirkning fra bruk og behandling av varer og tjenester som virksomheten tilbyr til andre, for eksempel strømforbruk fra varer dere selger, eller sluttbehandling av disse. Les mer om Scope 3 her.

^{Eksempel på fordeling av Scope 1, 2 og 3 i vårt klimaregnskapsystem GHG123}

GHG-protokollen hjelper til å unngå dobbelttelling av utslipp fordi klimapåvirkningen blir delt opp i direkte og indirekte utslipp. Alle utslipp telles kun én gang i Scope 1, men kan telles flere ganger som indirekte utslipp. 

For eksempel kan vi se på utslippene fra drivstoff-forbruket fra en flyreise. Disse utslippene ligger i Scope 1 for flyselskapet som eier eller kontrollerer utstyret. For reisebyrå og for passasjerer vil reisene rapporteres i Scope 3, henholdsvis i kategori 11 (Bruk av solgte produkter) og i kategori 6 (Forretningsreiser). Les mer om de ulike kategoriene her.

Se videoen om introduksjon til klimaregnskap:

Et klimaregnskap som føres i henhold til GHG–protokollen skal følge fem prinsipper for god rapportering:  

Relevans: De viktigste utslippene fra prosessene og aktivitetene som en virksomhet har, danner datagrunnlaget for hva som må være med i klimaregnskapet. 

Fullstendighet: I henhold til GHG–protokollen er det obligatorisk å rapportere på Scope 1 og 2, mens Scope 3 er frivillig. Virksomheter bør være åpne på hvilke kategorier som ikke er tatt eksempelvis kategorier som ikke er relevante.   

Sammenlignbarhet: Klimaavtrykket blir ofte større etter hvert som rapporteringen blir bedre. Gode rutiner gjør det enkelt å kunne dokumentere endringer samt å se hvilken påvirkning klimaavtrykket har over flere år.  

Åpenhet: Det er viktig at regnskap og beregningsmetodikk viser hvordan utslippstallene har blitt beregnet, for eksempel hvilke faktorsett man har brukt. Emisoft bruker blant annet DEFRA, DNV, IEA og Ecoinvent i vår programvare GHG123 for beregning av klimautslipp. 

Nøyaktighet: Det er vanlig å gjøre en vurdering av hvilke kategorier som er mest relevante og legge mest arbeid i å finne nøyaktige mengdetall (f.eks. liter drivstoff) innenfor disse kategoriene, mens kategorier som er mindre vesentlige kan estimeres.