EUs taksonomi vil endre spillereglene

Hvordan definerer man hva som er bærekraftig? Dette er et spørsmål som har opptatt mange i lang tid. Ulike selskaper har definert seg selv eller prosjekter de driver med som «grønne» basert på kriterier de har satt selv, i et forsøk på å tiltrekke seg investorer eller kunder. Uten en felles definisjon på «bærekraft» er det vanskelig å kunne veie forskjellige aktiviteter og virksomheter opp mot hverandre.

EU tar tak i denne problemstillingen og har laget et felles klassifiseringssystem, på folkemunne kjent som «EUs taksonomi».  Denne er ment for å definere investeringer som bærekraftige («grønne») eller ikke («brune»).  For å nå målene satt i European Green Deal frem til 2030 er det helt nødvendig at det blir investert i prosjekter som møter disse kriteriene.

Fordi finansvirksomheter nå vil måtte rapportere på hvor stor andel av sin portefølje som er «grønn» vil det bli større behov for å ta stilling til miljøpåvirkningen fra enkelte prosjekter – forventningen er at «grønne» aktiviteter vil få bedre lånebetingelser enn «brune» aktiviteter.

Det er sannsynlig at ringvirkningene vil gå langt utover bare dem som ønsker finansiering og «grønne» lån, for et slikt felles rammeverk har vært et savn lenge. Kriteriene som stilles for bærekraftig virksomhet i henhold til taksonomien vil også sannsynligvis påvirke rapporteringskrav, merkeordninger osv.

“Bærekraft» innebærer mer enn bare klima. Taksonomien omfatter seks ulike områder:

  • Begrensning av klimaendringer
  • Klimatilpasninger
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
  • Overgang til sirkulærøkonomi
  • Forebygging og kontroll av forurensning
  • Beskyttelse og gjenoppbygging av biomangfold og økosystemer

For å kunne anses som bærekraftig / »grønn» må en aktivitet bidra til minst ett av disse, og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de andre. I tillegg inngår minstekrav for arbeidsmiljø, menneskerettigheter osv.

Det er verdt å merke seg at EUs taksonomi ikke har kriterier for alle bransjer enda, men kun dem som er utvalgt som mest relevante for å nå klimamålene (for eksempel energiproduksjon, transport og eiendom). Dette vil endre seg over tid etter hvert som flere bransjer vurderes.

Det er ikke lovpålagt å forholde seg til taksonomien enda, planen er at det skal skje fra 1. januar 2022 i EU og kort tid etter i Norge. Ulike typer selskap vil bli berørt på ulike måter:

  • Finansielle foretak må gå gjennom sine porteføljer og rapportere på hvor stor andel som klassifiseres som “grønne”, altså at de møter kravene i taksonomien
  • Store børsnoterte foretak vil måtte rapportere på andel av omsetningen, utgifter og investeringer som er knyttet mot “grønne” aktiviteter, altså de som møter kravene i taksonomien.
  • Selskaper som ikke er børsnoterte vil også bli berørt; for at bankene skal kunne hente inn sine tall vil de måtte få informasjon fra dem som ønsker lån om hvorvidt aktivitetene møter kriteriene eller ikke.

Mange detaljer er fremdeles ikke definert, og vi vil få mange avklaringer i tiden som kommer. Men finansbransjen har allerede startet sitt arbeid med å kartlegge og legge til rette for videre systematisering av sine porteføljer.

Eksempel

Som et eksempel, la oss se på et byggeprosjekt som ønsker å bli klassifisert som grønt innen det første området, begrensning av klimaendringer. For å oppfylle kravene må det altså bidra på det området, og ikke være til vesentlig skade for de andre fem områdene.

 

Bidra til å begrense klimaendringene:

  • Først slås det fast at nye bygninger som blir oppført for å utvinne, lagre, transportere eller distribuere fossile brennstoffer ikke kan kvalifiseres som grønne
  • Kriteriet for å bidra på dette området går på energibruk i byggets driftfase, som skal være 10% lavere enn nasjonale NZEB-krav (Near-Zero Energy Building – ikke definert i Norge enda, men antas å ligge på linje med Energiklasse A). Redusert energibruk kan oppnås gjennom design av bygget, ved egenprodusert energi, eller ved en kombinasjon.
  • Bygg over 5000 m2 skal testes for lufttetthet og kuldebroer, og det skal utføre en livssyklusanalyse over klimagassutslipp fra byggefasen, i drift og sluttfasen/riving. Resultatene skal deles med investorer og kunder.

 

Ikke være til vesentlig skade for andre områder:

Klimatilpasninger:

  • Det skal kartlegges hvilke typer fysisk klimarisiko bygget kan være sårbart for (f.eks. ras, flom og storm).
  • Det skal så gjøres en vurdering av byggets sårbarhet for disse risikoene, og man skal vurdere hvilke løsninger som kan redusere risikoen.
  • De mest relevante løsningene skal iverksettes før bygget tas i bruk, uten å skade andre folk, natur, kulturminner osv.

Vann:

  • Det stilles krav til maks vannforbruk for alt utstyr som bruker vann (toaletter, dusjer osv).
  • Byggeplassen skal iverksette tiltak for å sikre at kvaliteten på vann i nærheten holder ikke forringes og at det ikke brukes for mye vann fra nærmiljøet

Sirkulærøkonomi:

  • Minst 70% av ikke-farlig avfall fra byggeprosessen skal bli gjenbrukt eller materialgjenvunnet.
  • Avfallsmengden i byggeperioden skal minimeres og farlig avfall håndteres forsvarlig
  • Byggets design og byggeteknikk skal støtte sirkulærøkonomien slik at bygget bruker ressurser på en effektiv måte og at bygget er tilpasningsdyktig og fleksibelt, samt at det kan tas fra hverandre på en slik måte at materialene kan gjenbrukes eller materialgjenvinnes.

Forurensning:

  • Materialer skal ikke inneholde asbest eller substanser klassifisert som “very high concern” i REACH
  • Det stilles krav til maks-verdier for ulike stoffer i inneklima
  • Hvis bygget oppføres på potensielt forurenset grunn skal det gjøres undersøkelser vedrørende dette.
  • I byggefasen samt ved vedlikehold er det iverksatt tiltak for å redusere støy, støv og utslipp

Biomangfold:

  • Det er gjort en vurdering av miljøpåvirkning og påkrevde tiltak er iverksatt
  • Begrensninger for hvor bygget er oppsatt, skal ikke være bygget på land med høy jordbruksverdi, beskyttet naturvernsområde eller i skogområde

I tillegg skal byggeprosjektet møte minstekrav innen menneskerettigheter: Unngå barnearbeid, la arbeiderne tilknytte seg fagforeninger, unngå diskriminering, sikre trygge arbeidsforhold osv.

Ressurser for deg som vil vite mer

God oppsummering fra Andreas Lowzow fra advokatfirmaet Schjødt i Energi og Klima:
https://energiogklima.no/nyhet/eus-taksonomi-for-baerekraftig-finans-mindre-gronnvasking-mer-klimariktig-kapital/

 

For deg som ønsker å gå inn i kriteriene:

 

Ønsker du hjelp?

Emisoft kan bistå din virksomhet med å kalkulere klimagassutslippene deres. Lær mer om vår programvare og tjenester.