Hva er CSRD, ESRS og hvorfor er klimaregnskap en viktig del av det kommende lovverket fra EU?

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er en ny europeisk regulering fra EU som er utformet for å systematisere og forbedre bærekraftsrapporteringen blant europeiske selskaper. CSRD vil etterfølge den eksisterende Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og vil gjelde for et bredere spekter av selskaper enn sin forgjenger.

Målet med CSRD er å øke transparens, standardisering og kvalitet i bærekraftsrapporteringen, samt å gi interessenter bedre tilgang til pålitelig og sammenlignbar informasjon.

CSRD og European Sustainability Reporting Standards (ESRS) spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke bærekraftsrapportering blant europeiske selskaper. Disse initiativene, som er planlagt å tre i kraft allerede i 2024, vil ha betydelige konsekvenser for norske selskaper som opererer innenfor EU-markedet eller har verdipapir noteringer i EU.

ESRS er et initiativ under CSRD som tar sikte på å etablere felles europeiske standarder for bærekraftsrapportering. ESRS vil introdusere et sett med standardiserte indikatorer, metoder og retningslinjer som selskaper kan bruke for bærekraftsrapportering på en enhetlig og sammenlignbar måte. Målet med ESRS er å øke kvaliteten, troverdigheten og sammenlignbarheten i bærekraftsrapporteringen, samt analyse og evaluering av selskapenes bærekraftsinnsats.

Hvem og når?

Kravene til bærekraftsrapportering vil bli vesentlig utvidet med CSRD og ESRS. Det er estimert at nesten 50 000 virksomheter i EU vil omfattes av CSRD og ESRS, sammenlignet med 11 000 selskap som blir påvirket av det nåværende direktivet.

Hvilke rolle spiller klimaregnskap?

Klimaregnskap spiller en avgjørende rolle i bærekraftsrapporteringen (ESRS E1) ved å gi informasjon om selskapets direkte og indirekte klimagassutslipp. Det gir interessenter innsikt i selskapets bidrag til klimaendringer og muliggjør sammenligning og evaluering av ulike virksomheters innsats.

Ved å inkludere klimaregnskap i bærekraftsrapporter kan selskaper kvantifisere og kommunisere sine tiltak. Dette kan omfatte informasjon om utslipp av klimagasser, bruk av fornybar energi, energieffektivitet og tiltak for å redusere klimafotavtrykket.

Klimaregnskapet gir en mulighet til å vise ansvars og transparens i forhold til klimautfordringene.

Norske selskaper som opererer innenfor EU-markedet eller har verdipapir noteringer i EU, vil bli pålagt å utvide og forbedre sin bærekraftsrapportering i samsvar med CSRD og ESRS. Klimaregnskap gir innsikt i selskapets klimaprestasjoner og eventuelle bidrag til klimaendringer. Ved å inkludere klimaregnskap i sin bærekraftsrapportering vil selskap også oppnå økt tillit fra interessenter.

Revisjon med stor R

Som en integrert del av CSRD og ESRS vil det bli et krav om at selskaper gjennomgår tredjeparts revisjon for å verifisere deres resultater knyttet til bærekraft og samfunnsansvar. Denne revisjonsprosessen fungerer som et avgjørende skritt for å styrke tilliten blant investorer, interessenter og allmennheten, og bekrefter at selskapet lever opp til de fastsatte standardene.

Klimaregnskapet som en del av ESRS E1 vil altså også måtte gjennomgå en tredjeparts revisjon, og dermed vil systematisk tilnærming være viktig ved f.eks. implementering av klimaregnskapsystem.

Vedtak fra EU og Norge

Den 31. juli 2023 vedtok Europakommisjonen (EU-kommisjonen) de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards – ESRS), etter en fire ukers lang offentlig høringsperiode.

Den 22.05.2023 overleverte verdipapirlovutvalget sin utredning om gjennomføring av direktivet om selskapers bærekraftsrapportering i norsk rett.

«Finansdepartementet tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i tide til at de nye reglene kan innføres i Norge i samme takt som i EU, slik at regelverket vil begynne å gjelde for de største noterte foretakene fra og med regnskapsåret 2024.»

Har du spørsmål? Ta kontakt