Hva er GHG-protokollen?

GHG-protokollen er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp. På slutten av 1990-tallet etablerte World Resource Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) en gruppe med internasjonale partnere, for å utarbeide standardiserte metoder for beregning og rapportering av klimapåvirkning. Arbeidet som ble gjort har dannet grunnlaget for klimarapportering til for eksempel Carbon Disclosure Project (CDP) og Global Reporting Initiative (GRI).  

Rammeverket blir brukt for å identifisere vesentlige utslippskilder og for å kunne rapportere klimafotavtrykket som direkte og indirekte utslipp. Et klimaregnskap som føres i henhold til GHG–protokollen rapporterer i Scope 1, 2 og 3 og bør følge fem prinsipper for god rapportering:  

• Relevans: De viktigste utslippene fra prosessene og aktivitetene som en virksomhet har, danner datagrunnlaget for hva som må være med i klimaregnskapet. 
• Fullstendighet: I henhold til GHG–protokollen er det obligatorisk å rapportere på Scope 1 og 2, mens Scope 3 er frivillig. Virksomheter bør være åpne på hvilke kategorier som ikke er tatt eksempelvis kategorier som ikke er relevante.   
• Sammenlignbarhet: Klimaavtrykket blir ofte større etter hvert som rapporteringen blir bedre. Gode rutiner gjør det enkelt å kunne dokumentere endringer samt å se hvilken påvirkning klimaavtrykket har over flere år.  
• Åpenhet: Det er viktig at regnskap og beregningsmetodikk viser hvordan utslippstallene har blitt beregnet, for eksempel hvilke faktorsett man har brukt. Emisoft bruker UK Department for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA), IEA og Econinvent i vår programvaren GHG123 for beregning av klimautslipp. 
• Nøyaktighet: Det er vanlig å gjøre en vurdering av hvilke kategorier som er mest relevante og legge mest arbeid i å finne nøyaktige tall innenfor disse kategoriene, mens kategorier som er mindre vesentlige kan estimeres. Mengdetall defineres som mengder som er konsumert eller brukt. De mest nøyaktige dataene er ofte basert på mengdetall, som for eksempel innkjøpt mengde drivstoff eller strømforbruk fra faktura.