Request a Call
News & Events

EUs taksonomi

Hvordan definerer man hva som er bærekraftig? Dette er et spørsmål som har opptatt mange i lang tid. Ulike selskaper har definert seg selv eller prosjekter de driver med som «grønne» basert på kriterier de har satt selv, i et forsøk på å tiltrekke seg investorer eller kunder. Uten en felles definisjon på «bærekraft» er det vanskelig å kunne veie forskjellige aktiviteter og virksomheter opp mot hverandre. 

EU tar tak i denne problemstillingen og har laget et felles klassifiseringssystem, på folkemunne kjent som «EUs taksonomi».  Denne er i første rekke ment for finansnæringen, for å klassifisere investeringer som bærekraftige eller ikke.  For å nå målene satt i European Green Deal frem til 2030 er det helt nødvendig at det blir investert i prosjekter som møter disse kriteriene. 

Det er sannsynlig at ringvirkningene vil gå langt utover bare dem som ønsker finansiering og «grønne» lån, for et slikt felles rammeverk har vært et savn lenge. Kriteriene som stilles for bærekraftig virksomhet i henhold til taksonomien vil også sannsynligvis påvirke rapporteringskrav, merkeordninger osv. 

“Bærekraft» innebærer mer enn bare klima. Taksonomien omfatter seks ulike områder: 

  • Begrensning av klimaendringer 
  • Klimatilpasninger 
  • Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser 
  • Overgang til sirkulærøkonomi 
  • Forebygging og kontroll av forurensning 
  • Beskyttelse og gjenoppbygging av biomangfold og økosystemer 

For å kunne anses som bærekraftig må en aktivitet bidra til minst ett av disse, og samtidig ikke være til vesentlig skade for noen av de andre. I tillegg inngår minstekrav for arbeidsmiljø, menneskerettigheter osv. 

  

Det er verdt å merke seg at EUs taksonomi gjelder ikke for alle bransjer enda, men kun dem som er utvalgt som mest relevante for å nå klimamålene (for eksempel energiproduksjon, transport og eiendom). Dette vil endre seg over tid etter hvert som flere bransjer vurderes. 

Det er ikke lovpålagt å forholde seg til taksonomien enda, planen er at det skal skje fra 1. januar 2022. Ulike typer selskap vil bli berørt på ulike måter: 

  • Finansielle foretak må gå gjennom sine porteføljer og rapportere på hvor stor andel som klassifiseres som “grønne”, altså at de møter kravene i taksonomien 
  • Store børsnoterte foretak vil måtte rapportere på andel av omsetningen, utgifter og investeringer som er knyttet mot “grønne” aktiviteter, altså de som møter kravene i taksonomien.  
  • Selskaper som ikke er børsnoterte vil også bli berørt; det er en generell forventning til at lån kan bli dyrere for prosjekter som ikke møter kriteriene. 

 

EKSEMPEL 

Som et eksempel, la oss se på et byggeprosjekt som ønsker å bli klassifisert som grønt innen det første området, begrensning av klimaendringer. For å oppfylle kravene må det altså bidra på det området, og ikke være til vesentlig skade for de andre fem områdene. 

Bidra til å begrense klimaendringene: 

  • Først slås det fast at nye bygninger som blir oppført for å utvinne, lagre, transportere eller distribuere fossile brennstoffer ikke kan kvalifiseres som grønne 
  • Kriteriet for å bidra på dette området går på energibruk i byggetdriftfase, som skal være 20% lavere enn nasjonale NZEB-krav (Near-Zero Energy Building). Redusert energibruk kan oppnås gjennom design av bygget, ved egenprodusert energi, eller ved en kombinasjon. 

Ikke være til vesentlig skade for andre områder: 

Klimatilpasninger: 

  • Bygningen må følge alle nasjonale/regionale regler for energi- og klima-påvirkning. 
  • Bygget skal kunne tåle ekstremvær og økte temperaturer. 

Vann: 

  • Alt utstyr som bruker vann (toaletter, dusjer osv) skal være klassifisert innen de to høyeste kategoriene for vannforbruk i EU Water Label. 

Sirkulærøkonomi: 

  • Minst 80% av ikke-farlig avfall fra byggeprosessen skal bli gjenbrukt eller materialgjenvunnet. 

Forurensning: 

  • Materialer skal ikke inneholde asbest eller substanser klassifisert som “very high concern” i REACH 
  • Hvis bygget oppføres på potensielt forurenset grunn skal det gjøres undersøkelser vedrørende dette. 

Biomangfold: 

  • Bygg skal ikke oppføres på beskyttede naturområder eller områder med høyt biomangfold med truede arter. 
  • Minst 80% av tømmer skal komme fra bærekraftig skogbruk eller være gjenvunnet/gjenbrukt. 

I tillegg skal de møte minstekrav innen menneskerettigheter: Unngå barnearbeid, la arbeiderne tilknytte seg fagforeninger, unngå diskriminering, sikre trygge arbeidsforhold osv. 

 

Ressurser for deg som vil vite mer: 

God oppsummering fra Andreas Lowzow fra advokatfirmaet Schjødt i Energi og Klima:
https://energiogklima.no/nyhet/eus-taksonomi-for-baerekraftig-finans-mindre-gronnvasking-mer-klimariktig-kapital/  

Sluttrapport fra EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans: https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/business_economy_euro/banking_and_finance/documents/200309-sustainable-finance-teg-final-report-taxonomy_en.pdf 

Excel-ark for å slå opp kriterier for ulike aktiviteter: 

https://ec.europa.eu/info/files/sustainable-finance-teg-taxonomy-tools_en  

Return to News & Events

Download Full Equinor Case Study

Interested in seeing how Emisoft helped Equinor
manage environmental performance?

Download Equinor Case Study  

Request A Call

Take the first step towards improved environmental and GHG reporting. Request an exploratory call with a member of our team today, or contact us: +47 55 30 45 00 - sales@emisoft.com
  • This field is for validation purposes and should be left unchanged.